Storeng 

Delvis utskrift av Kvikneboka.

STORENG SØNDRE, Storeng Gnr. 177 Bnr. 1

Flere ting, ikke minst husdyrholdet, tyder på at søndre gården var den største. Etter husdyrtellinga av 1657 kan vi gå ut fra at Hallstein Knutsen var bruker her fra 1630-åra og til rundt 1680. Mor hans het Marit, og av barna til Hallstein kjenner vi Knut og Arne. Gården fødte i 1657 16 storfe, 13 sauer, 17 geiter og 2 hester. I 1688 overtok Nils Jensen bygsla. Dette skal være den Nils Jensen Hals som senere ble gift på Totlund.

Så langt hadde Storengsgårdene vært små og lite verdifulle bruk, men fra 1700 og utover må gårdene ha tatt seg veldig opp. I 1723 ble skylda satt opp fra 2 til 8 skinn, eller 4 skinn for hver gård. I 1702 ble det i august ting lest et bygslingsbrev fra "Hr. Niels til Peder Ingebrigtsen" på 6 bismer merker smør i Storeng, men siden hører vi ikke mer om denne Peder. Derimot bygsla bror til Nils, Hans Jensen Hals, i 1696 et seterbruk i Innerdalen. Det var nok på denne tida han bygsla Søndre Storeng, og deretter, i 1715, 1 sk. i Nåva, som Knut Hals eide. Hans satt med gården til sønnene ble voksne.

Hans Hansen Storeng (1) overtok etter faren. I 1726 ble Storeng sjøleiergård. Knut Hals i Åmot, som satt med eiendommen, døde på denne tida, og boet solgte deretter jorda til de som satt med bruket. Sønnen Jens Hansen fikk tidlig en del av gården, sannsynligvis da han gifta seg, men både han og kona døde unge, og ingen av barna var gamle nok til å ta over.

Broren Hans Hansen Storeng (II) kjøpte da denne parten, og etter at faren døde i 1752 samla han igjen gården til ett bruk. Hans kjøpte også i 1736 det seterbruket i Innerdalen som er nevnt foran. Ved skiftet etter gamle Hans ble eiendommen verdsatt til 140 Rdl. Dette virker veldig lite, og kan bero på en feilskriving. Eiendommen omfatta tross alt både gården, Nåva og setra. Da Hans (II) døde i 1787 viste boet et underskudd på 25 Rdl. Nåva var nå solgt til Knut Eriksen Sletten for 75 Rdl. Jordveien, 1 sk. i Storeng med seter i Innerdalen, ble verdsatt til 250 Rdl.Enka

satt nå lenge med bruket helt til sønnen Hans Hansen Storeng (III) Overtok i 1805. Så langt hadde husa stått nede ved Orkla, men etter at kobberverket bygde dam ved Botnan gikk flomvatnet stadig innover tunet. Historien forteller at under Storofsen i 1789 var det svært ille. Da Hans (III) overtok gården flytte han derfor husa lenger opp på jorde, dit de står i dag, hvor de var trygge for flomvannet.

Hans Hansen Storeng (IV) overtok gården i 1823 for 350 spd. Han eide i yngre år en del av Storinset, men den eiendommen solgte han i 1809 til Pål Klokker for 800 Rdl. I 1840 bygsla han bort en del av gården, Løkka, til Mellom Storeng, som senere fikk kjøpe denne eiendommen. I stedet kjøpte han i 1837 et jordstykke av Ingebrigt Haugen på Nordre Storeng. Hans var en dyktig bonde og bygde gården vel opp, med romslige og velholdte hus. Han var i 1860-70-åra aktiv i kommunepolitikken, der han med sitt svært konservative syn så med stor mistro på den nye tida og det folkeopplysningsarbeidet i skolen som ikke minst Anders Reitan og presten Schult sto for.

Hans Hansen Storeng (V) overtok gården i 1849 for 600 spd. og kår. Han kjøpte i 1847 halvparten av det såkalte Benjaminslægret med hamnerett for 19 storfé av Knut Simensen Moe, men solgte snart denne setereiendommen videre til Nordre Storeng. Da sønnen Jakob hadde kjøpt Lille Børlia, fikk han kjøpt seg seterrett i Innerdalen og et eng på Letam av faren. Han fikk også kjøpt noe skog i Kvolvet og en mindre hamnerett i Storengsmarka. Hans solgte også en annen seterrett i Innerdalen til Nils J. Ween, men sønnen Jakod Nilsen Ween solgte denne seterretten tilbake til Storeng i 1902. Begge disse setrene var mindre deler av hans egen seter, som fortsatt ligger til gården. I 1883 kjøpte han en skogteig av Olsbakk på Innset, og i 1904 solgte han et stort eng lengst nord på seterområdet til Iver Olsen Smedhaug (Ødegård), Innset.

Sønnen Hans Hansen Storeng (VI) som overtok gården var ugift. Han solgte i 1909 en seterrett, som Ween eide en kort tid, til brorsønnen Lage Børli, og i 1910 solgte han en del av gården, Trøa som fikk navnet Øvre Storeng, til lærer Christen Storinset. Denne parsellen tok imidlertid søstera Ane Hansdatter tilbake ved odel,

Far, Halvor I Mjøen, fortale en historie om da dette ble behandlet i odelsretten. Ane hadde liten sympati da gården ikke var i god drift, men heller det motsatte. Odelsretten var på Storeng og ved forkynning av dommen, der Ane fikk medhold, hadde retten satt en forholdsvis høy takst med kort betalingsfrist. Da reiste Anes seg, som var kledd i stor vid stakk med lomme bak, og sa "kontant" hvorpå hun hentet opp penger fra lomma på stakken og telte opp dommens beløp.. Slik kjøpte Ane tilbake Trøa.

Da Hans på sine eldre dager ble sykelig, ble det Ane som overtok hele gården. Hun slutta da som lærerinne og drev hjemgården sammen med søstera Maren. I 1920 åra kjøpte de den første traktoren i Kvikne, den ble senere solgt til Tore Estensvoll i 1930. Bilder av traktoren.. Traktoren er i dag å finne på Jærmuseet. 
 

Da Ane døde i 1934 overtok den yngre søstera, Maren Hansdatter gården og satt med den til 1939.

Da solgte hun den til Halvor I. Mjøen og kjøpte Nordre Sæter i stedet. Gården hadde etter hvert forfalt så de kommende åra ble det mye restaureringsarbeid. Det ble drevet med kombinasjonsdrift av melkekyr, slakte dyr og sau, slik det også var på de fleste andre bruk i etterkrigsåra. Men i 1967 gikk en over til ensidig sauehold. ​​​​​​​​​​