Storeng 

Delvis utskrift av Kvikneboka.

STORENG SØNDRE, Storeng Gnr. 177 Bnr. 1

Flere ting, ikke minst husdyrholdet, tyder på at søndre gården var den største. Etter husdyrtellinga av 1657 kan vi gå ut fra at Hallstein Knutsen var bruker her fra 1630-åra og til rundt 1680. Mor hans het Marit, og av barna til Hallstein kjenner vi Knut og Arne. Gården fødde i 1657 16 storfe, 13 sauer, 17 geiter og 2 hester. I 1688 overtok Nils Jensen bygsla. Dette skal være den Nils Jensen Hals som senere ble gift på Totlund.

Så langt hadde Storengsgårdene vært små og lite verdifulle bruk, men fra 1700 og utover må gårdene ha tatt seg veldig opp. I 1723 ble skylda satt opp fra 2 til 8 skinn, eller 4 skinn for hver gård. I 1702 ble det i august ting lest et bygslingsbrev fra "Hr. Niels til Peder Ingebrigtsen” på 6 bismer merker smør i Storeng, men siden hører vi ikke mer om denne Peder. Derimot bygsla bror til Nils, Hans Jensen Hals, i 1696 et seterbruk i Innerdalen. Det var nok på denne tida han bygsla Søndre Storeng, og deretter, i 1715, 1 sk. i Nåva, som Knut Hals eide. Hans satt med gården til sønnene ble voksne.

Hans Hansen (1) overtok etter faren. I 1726 ble Storeng sjøl eiergård. Knut Hals i Åmot, som satt med eiendommen, døde på denne tida, og boet solgte deretter jorda til de som satt med bruket. Sønnen Jens Hansen fikk tidlig en del av gården, sannsynligvis da han gifta seg, men både han og kona døde unge, og ingen av barna var gamle nok til å ta over.

Broren Hans Hansen (II) kjøpte da denne parten, og etter at faren døde i 1752 samla han igjen gården til ett bruk. Hans kjøpte også i 1736 det seterbruket i Innerdalen som er nevnt foran. Ved skiftet etter gamle Hans ble eiendommen verdsatt til 140 Rdl. Dette virker veldig lite, og kan bero på en feilskriving. Eiendommen omfatta tross alt både gården, Nåva og setra.  Da Hans (II) døde i 1787 viste boet et underskudd på 25 Rdl. Nåva var nå solgt til Knut Eriksen Sletten for 75 Rdl. Jordveien, 1 sk. i Storeng med seter i Innerdalen, ble verdsatt til 250 Rdl.

Enka satt nå lenge med bruket, til Hans Hansen (III) overtok i 1805. Så langt hadde husa stått nede ved Orkla, men etter at kobberverket bygde dam ved Botnan gikk flomvatnet innover tunet, så Hans flytta der for husa lenger innover på jordene der de var trygge for flomvannet.

Hans Hansen (IV) overtok gården i 1823 for 350 spd. Han eide i yngre år en del av Storinset, men den eiendommen solgte han i 1809 til Pål Klokker for 800 Rdl. I 1840 bygsla han bort en del av gården, Løkka, til Mellom Storeng, som senere fikk kjøpe denne eiendommen. I stedet kjøpte han i 1837 et jordstykke av Ingebrigt Haugen på Nordre Storeng. Hans var en dyktig bonde og bygde gården vel opp, med romslige og velholdte hus. Han var i 1860-70-åra aktiv i kommunepolitikken, der han med sitt svært konservative syn så med stor mistro på den nye tida og det folkeopplysningsarbeidet i skolen som ikke minst Anders Reitan og presten Schult sto for.

Hans Hansen (V) overtok gården i 1849 for 600 spd. og kår. Han kjøp te i 1847 halvparten av det såkalte Benjaminslægret med hamnerett for 19 storfé av Knut Simensen Moe, men solgte snart denne setereiendommen videre til Nordre Storeng. Da sønnen Jakob hadde kjøpt nedre Børlia, fikk han kjøpt seg seterrett i Innerdalen og et eng på Letam av faren. Han fikk også kjøpt noe skog i Kvolvet og en mindre hamnerett i Storengsmarka. Hans solgte også en annen seterrett i Innerdalen til Nils J. Ween. Begge disse setrene var mindre deler av hans egen seter, som fortsatt ligger til gården. I 1883 kjøpte han en skogteig av Olsbakk på Innset, og i 1904 solgte han et stort eng lengst nord på seterområdet til Iver Olsen Smedhaug (Ødegård), Innset.

Sønnen Hans Hansen (VI) som overtok gården var ugift. Han solgte i 1909 en seterrett til brorsønnen Lage Børli, og i 1910 solgte han en del av gården, Trøa som fikk navnet Øvre Storeng, til lærer Christen Storinset. Denne parsellen tok imidlertid søstera Ane Hansdatter tilbake ved odel,

Far, Halvor I Mjøen, fortale en historie om da dette ble behandlet i odelsretten. Ane hadde liten sympati da gården ikke var i god drift, men heller det motsatte. Odelsretten var på Storeng og ved forkynning av dommen hadde retten satt en forholdsvis høy takst med kort betalingsfrist. Da reiste Anes seg, som var kledd i stor vid stakk med lomme bak, og sa "kontant" hvorpå hun hentet opp penger fra lomma på stakken og telte opp dommens beløp.. Slik kjøpte Ane tilbake Trøa.

Da Hans på sine eldre dager ble sykelig ble det Ane som overtok hele gården. Hun slutta da som lærerinne og drev heimgården til hun døde i 1934.
 

Den yngre søstera, Maren Hansdatter overtok gården og satt med den til 1939.

Da solgte hun den til Halvor I. Mjøen og kjøpte Nordre Sæter i stedet. Gården hadde etter hvert forfalt så de kommende åra ble det mye restaureringsarbeid. Det ble drevet med kombinasjonsdrift av melkekyr, slakte dyr og sau, slik det også var på de fleste andre bruk i etterkrigsåra. Men i 1967 gikk en over til ensidig sauehold. Halvor var aktiv i organisasjonsarbeid, og var i 1947 med på å starte Norsk Sau og Geitalslag, der han i flere år hadde styreverv. Han var også en aktiv skribent og ga ut to bøker, en roman Anders Runde og en om hans krigsopplevelser " Minner 1940 - 1945" hvor han skildrer krigsårene hvor han var milorgsjef i Kvikne. Han skrev også utallige dikt og artikler i aviser og tidskrifter. I 1963 begynte Halvor og Astrid med campingplass ved Orkla. Den gamle smia på gården ble flytta ned til brufestet og tatt i bruk som ”seterbu”. Se mer om campingvirksomheten under valget Kvikne Camping

I 1973 overtok Kåre Mjøen gården, han giftet seg i 1978 med Anne Kristine Gunnes fra Oppdal. Anne Kristine var regnskapsfører og kjørte hver dag til Oppdal på jobb fram til Marit ble født i 1981. Senere jobbet hun som regnskapsfører på Ulset S lag, så Kvikne S lag hvorpå hun i 1999 ble ansatt som regnskapsfører og supportmedarbeider i VisBook AS.  De bygde om fjøset slik at det kunne huse 250 vinterfôra sauer. I 1987 ble det bygd ny bru over Orkla, og dette muliggjorde økt satsing på campingplassen. Les mer om det under Kvikne Camping. Kåre var grunder og medeier i firmaet Reiseliv Data som ble til VisBook AS.  VisBook utvikler og selger dataprogrammer for booking og administrasjon av reiselivsbedrifter. Se mer om det under valget VisBook. Kåre var også trommeslager i ulike danseband fra 1965 til 1995. Storengsgutta,  Kviknegutta, Stiimselskabet og Oliver Swing. Mer om det i boka 1 2 3, om danseband i Nord Østerdal. Anne Kristine og Kåre bygde i 2006 kårhus på Bursekra som de flyttet til i 2007 da Marit og Arnstein overtok gården.

I 2007 overtok Marit Mjøen og Arnstein Solem som satser stort på sauehold og bygde 2009 nytt fjøs for 300 vinerfora sauer med automatisk foring. De startet også opp sammen med broren Halvor og Håkon Innerdal  i 2009 utvikling av sattelitsporing av sauene i fjellet. Se mer om det under valget Findmy AS
 

Til gården hører seter i Innerdalen som ble neddemt i 1982, se mer under valget Innerdalen.