Storeng
Innerdalen
Dalen som ble demt ned i 1982
Utbyggingen av Kraftverkene i Orkla med neddemming av Innerdalen vakte sterke protester rundt vedtaket i 1978. Utbyggingen var ferdigstilt i 1982 med at 6500 da jord og 12 setrer ble demt ned. Skogen ble hugget og setrene enten revet eller flyttet.
I 1981 utkom regissør Oddvar Einarson med dokumentarfilmen
Prognose Innerdalen.
Filmen handler om motstanden mot vannkraftutbygginga som la dalen under vatn.
Kart som viser setrene
Fra nord: Flonan ( Koppangsetra ), Tronshaugsetra, Fossetra, Storengssetra, Børlivangen, Lille Børlivangen, Frengstadsetra og Mosvollsetra, 2 stk Sæterssetrer og 2 stk Staisetrer.
Kart som viser utbyggingen
Innerdalsvannet med Litjfossen Kraftverk, Falningsjøen med Ulset Kraftverk. Videre nedover i Orkla kommer Brattset Kraftverk, Grana Kraftverk og til slutt Svorkmo Kraftverk. Til sammen 5 kraftverk som årlig produserer 1.249 GWH.
Innerdalen før og etter neddemming,
Sett fra Falkberget og nordover. Til venstre Frengstadsetra, til høyre Storengssetra og lengre bak Fossetra. Bak til venstre ser vi at skogen er ryddet der høyeste regulerte vannstand kommer. ( Foto Aage Paus )
Noen bilder fra Storengssetra før neddemming Foto familie
Sauer som drives ned til bygda
Sauer på rapsbeite i Innerdalen
Dette bildet er fra Kvikneboka 1950 og viser Storengssetra, vangen til Lille Børli og Børlivangen. Børlivangene er skilt ut fra Storengssetra først på 1900
Storengsvangen
Flonan helt nord i Innerdalen, Koppangsetra i dagligtale.
Foto fra postkort
Sørvangan med 2 Staisetrer og 2 Sæterssetrer.
Bilde er fra Kvikneboka1950
Vi kjempet for å bevare dalen, men lyktes ikke. Det er godt å tenke på i ettertid at vi gjorde det vi kunne, selv om resultatet ble slik det ble.
Som en del av Grønn Aksjon bodde Per Aschjem en vinter på Storengssetra med 30 sauer. En aksjon som skulle skape oppmerksomhet om Innerdalen. Det ble mye presseomtale, bl.a kom Norge rundt og laget et innslag som ligger i NRK arkivet. Per var sentral i kampen om å berge Innerdalen, han pløyde opp 40 da i steinfri jord et stykke nord for Storengssetra. Dette ble en fin graseng. Jorda var så god at Per kjørte et lass matjord derfra med traktor opp på Løvebakken foran Stortinget for å vise politikerene den fine jorda de ville demme ned. Ca 300 personer besøkte Grønn aksjon denne sommeren
Sigmund Kvaløy Setereng var en annen sentral person i kampen om å verne Innerdalen. Mange navn kunne vært nevnt her, men noen kan sees på plakaten til Grønn Aksjon 79 vist på denne siden.
En stor takk til alle som hjalp til !
Så er det over, sommeren/høsten 1981 var dalen ryddet for hus og skog.
Nå er setra revet og flyttet til ny tomt lengre opp i lia.
Epoken Innerdalen som seterdal er definitivt over.
Det er både vemodig og trist på samme tid. 6500 da jord / skog og 12 flotte setrer med tilhørende vanger er blitt til et 12 km langt vann. Husdyr har beitet og høstet her i uminnelige tider. Vi som skal bo og drive videre her, - vi måtte bare tilpasset oss den nye Innerdalen.
Før neddemming kunne vi sanke sauene ned på vangene om høsten og beite der noen dager før vi drev de ned til bygda. Nå må vi kjøre sauene hjem hver dag etter hvert som vi sanker de ned fra fjellet. Magasinet er et 12 km langt sperregjerde som sauene må rundt. Mye av de 3000 sauene som slippes i området har sine sommerbeiter vest for Innerdalen.
Samfunnet trenger mer strøm var argumentet, og slik er det i dag også ( 2025 ). I november 1981 stengte damlukene og vårflommen1982 satte dalen under vann. Nå har det i over 40 år vært 30 m vann over hustuftene våre. Innerdalsvannet, som det nå heter, ser flott ut når det er fullt og samtidig er det blitt et godt fiskevann. Setrene ble flyttet til nye tomter, -de nye generasjoner vet ikke hvordan Innerdalen så ut og heller ikke hvordan den fungerte som seterdal.
Kvikne mars 2025. Kåre
Med god hjelp fra mine søsken m/familier flyttet
vi gammelsetra til ny tomt.
Innerdalsvannet sett mot syd, fra Kviknesiden
Nysetra som ligger i samme tun
Innerdalsvannet sett mot nord, totalt 12 km langt
Innerdalen har etter neddmming en reguleringshøyde på 35 m.De
fleste år er ikke magasinet fullt, så det kan være stygge strandsoner
