top of page
Storeng
Slik startet Kvikne Camping
satt sammen og skrevet av Kåre Mjøen høsten 2021
Mor og far kjøpte gården i 1939, en stor gård med store hus. Hovedbygningen er 30 m lang og 7 m bred i 2 etasjer. Utfordringen var at gården var vanskjøttet og husene forfallende. Men de var unge og hadde stort pågangsmot. Mor og far flyttet til Storeng 9. juni 1939 og giftet seg 21. oktober 1939. Bryllupet ble holdt på Storeng. Så fra innflytting til at huset skulle være klart til bryllup har det vært gjort en stor jobb.
Allerede tidlig under krigen, 1940-1945, kom det slektninger og andre bekjente fra Trondheim hit. Her var det husrom, mat og gjestfrihet. Etter krigen fortsatte det å komme folk og de syslet da med tanken om å ta imot gjester, byfolk som det da ble kalt, i et mer forretningsmessig øyemed. Men etter at far satt i Tysk krigsfangenskap ble helsen sterkt redusert så alle planer ble ikke realisert.
Ut ved brua begynte det i slutten av 1950 å stanse biler for rasting og telting. Det var idyllisk ute på elvkanten med den flotte hengebrua over elva. Dette syntes far var trivelig, og det ble mange turer dit for å prate med «turistene». Etter hvert begynte en tanke å feste seg at kanskje nettopp her kan vi starte opp med en virksomhet. Kanskje lage et serveringssted og by på ekte seterkost, rømme og skjørost med spekemat.
Fra tanke til handling.
På bildet under starter historien hvor den gamle smia på gården ble flyttet ned til elva og plassert litt syd for brua. Dette bildet og flere nedover er hentet fra en oppgave far skrev i 1966 om Turisme på bygdene.
På bildet ser vi på traktoren lengst bak Per som kjører og far på panseret som belastning så ikke traktoren skal steile. Fører av taktoren fremst er John Flaa og jeg ser på.
På bildet ser vi far og Stein som godkjenner den ferdige seterbua
Første gjestene ankom kort tid etter åpning.
Historien forteller at bestemor ertet far med at det kom til å ta 7 lange og 7 brede før det kom noen gjeste her. Men 7 minutter etter åpning kom de første gjestene.
Artikkel i Østlendingen 15. juli 1963
Aud Inger som vertinne
Seterbua ( gammelbua som den etter hvert ble kalt ) ble en suksess.
Salget av seterkost og kaffe med hjemmebakst ble svært populært. Det ble etterhvert montert utebord for å kunne servere alle gjestene som kom innom. Men det kom også spørsmål om bedre toalett og overnattingsplasser. Nytt servicebygg som huset sanitæranlegg, kjøkken og restaurant ble åpnet i 1964. Vi var 7 søsken som sammen med noe innleid hjelp og mor og far betjente campingen.. Seterkost rømme og skjørost ble hovedmenyen og etter hvert kom også rømmegrøt som mor kokte hjemme og andre retter på menyen.
Far som harhendt turistvert, men teksten bak på bildet viser at dette er en vennlig gest til gode gjester
Våningshuset fikk gjesterom.Samtidig i 1963 startet restaureringen av det store våningshuset på gården. I søndre delen ble det i andre etasje bygget overnattingsrom som etterhvert fikk navnene Ingerommet, Sturlarommet ( etter påskegjester som bodde der), Firemannsrommet og Lilleputten. I første etasje ble det kjøkken og spisestue for gjestene. Dette ble svært populært slik at menge netter ble også rommene til oss ungene leid ut så vi måtte ligge på flatseng hos mor og far. Var været dårlig med regn var pågangen veldig stor, da var det for bløtt å telte slik at familier med små barn måtte i hus. En lørdag jeg kom hjem fra fest sto det lapp på døra. Har leid ut rommet ditt og det ligger fork i midtstua, nord i stua, har redd opp flatseng på rommet vårt. Hilsen Mor
Stabburet ble også bygget om til 2 overnarringsrom. I 1966 til 1970 ble det bygget 8 nye hytter og med gammelbua ble det i alt 8 hytte.
Driften ble slik noen år, men en flom våren 1973 førte til at det sto vann opp til vinduene i servicebygget. Dermed ble det en redusert sesong i 1973. Dette sammen med 2 andre forhold, familiens arbeidskraft kunne ikke lenger stille opp som før da de etter hvert ble familiesert og flyttet ut. Og det faktum at den gamle idylliske smale hengebrua over Orkla ble et problem. Trafikkgrunnlaget ble for lite til å lønne innleid arbeidshjelp.
Etter dette ble restauranten lagt ned og betjening av overnatting ble gjort med at gjestene kjørte opp til gården for å booke seg inn. Utleie av rom på gården ble avviklet da jeg overtok gården i 1973 og campingdelen i våningen ble ombygd til leilighet. Anne Kristine og jeg giftet oss i 1978 og vi flyttet inn i leiligheten i søndre del av huset.
Vi begynte først på 80 tallet å se på mulighet for å satse mer på campingen igjen, men da måtte det komme en ny bru over elva. Far hadde kjempet i mange år for ny bru her ved Storeng. Dette arbeidet fortsatte vi og hele Storengsgrenda med og etter flere års jobb ble det i 1986 bestemt å bygge ny bru, og da kunne vi satse på campingplassen igjen.
Den nye brua sto ferdig våren 1987 og vinteren 1987/88 ble servicebygget restaurert, det ble lagt ut strøm for oppstilling av 33 campingvogner.
Først på 1990 tallet flyttet vi gammelhyttene på søndre side og bygde 5 nye hytter hvor 3 var med dusj og wc.
Det ble jobbet mot Norsk Caravanklubb i Trondheim og Møre. Begge områdene kom hit på caravantreff hvor vi på arrangementene serverte helgrillet lam og hadde band som underholdt og spilte til dans. Etter første treffet som NCC Trondheim hadde her i 1988 ble det igjen 25 vogner som ble de første sesongcamperne våre.
Vi satte i gang ulike aktiviteter for gjestene våre.
Fisking for nedlegging av rakfisk og påfølgende rakfiskkalas i februar.
Potetsetting, gjestene ble med å dyrket poteter til eget bruk
Vi etablerte Kvikne Fjellridesenter med turer i fjellet.
Vi hadde også ulike turer både i nærområdet og utlandet.
Juletrehenting med påfølgende festaften med pinnekjøtt og tilbehør.
Påskeaktiviteter
Campinggjestene med på fisking og legging av rakfisk.
Campinggjestene med på potetdyrking
Campinggjestene med på juletrehenting med "nogo attåt"
Så viste nissen seg i fjøset med gaver til alle.
Påskemoro på campingen
Pinseaften åpner sommersesongen
Kvikne Fjellridesenter startet i 1990 og hadde sin siste sesong i 1998
Kvikne et fiskeeldorado, masse fiskegjester på campingen
Rypejakta er et høydepunkt for noen gjestene på høsten
bottom of page