Storeng
Satelitbilde over Storengsgrenda
STORENG Gnr. 177 tidligere Gnr. 41
Utskrift av Kvikneboka.
"I dette området, der Orkla legger seg inn til østre dalsida, var det i gamle dager engslåtter på de store flatene vest for elva. Fra dette har vi gårds navnet. Hvor lenge det har vært to bruk er umulig å finne ut. Jordbøkene rundt 1600 nevner bare gården uten å oppgi bruker, mens det etter 1612 er angitt både en, to og flere brukere, - ofte samtidig, og uten angivelse av brukene de satt på. Først mot slutten av 1600-tallet får vi et noenlunde bilde av forholda. Kongen eide gårdene til 1660-åra, da Müller ble eier. Deretter skiftet eierforholda flere ganger, før Knut Hals i Åmot i 1700 sitter som eier av begge bruka.
Blant de mange navna som er nevnt i forbindelse med Storeng er en Mikkel som var bruker fra 1612 og utover. Han forsvinner fra jordbøkene i 1636, men dukker opp igjen i protokollen for husdyrtellinga i 1657, der han står som bruker av den ene gården. I jordbøkene finner vi videre Hallstein Knutsen og en Hans, som både i 1663 og 1669 sitter med 2 kalvskinn.
Før disse finner vi i 1640 og 1642 en Knut, og i 1651-54 eller 1660 en Nils, som bruker av 1 skinn, og så i 1679 igjen tidligere nevnte Hallstein Knutsen, som sammen med Kristen Mikkelsen bruker 2 skinn. Til sist kan vi ta med Arne Knutsen Storeng, som er nevnt fra 1630-åra, og som var lagrettsmann i 1652. Som en kan se, er det ikke lett å skaffe seg et klart bilde av forholda.
Når husdyrtellinga av 1657 fører Mikkel og Hallstein som brukere av hver sin gård, må vi kunne anta at det er riktig. Det militære manntallet for 1664 fører også opp en Hallstein, 46 år gammel, og en Hans!, 27 år gammel. Vi kan anta at Kristen, som i 1679 bruker 1 skinn, er sønn til nevnte Mikkel og har overtatt bygsla, etter at Hans har sittet med den en kortere periode. Når det gjelder Knut, Arne og Nils, kan det være at disse har bodd på Storeng, men at det er blitt feil innføringer av de som skrev jordbøkene. Det merkelige er imidlertid at Nils i 1654 utrykkelig er ført som bruker av 1 skinn. Det blir slik at den ene opplysningen slår den andre i hjel. Jordbøkene på 1600-tallet kan ellers melde om "Schoug til Brænde. Sæden bortfryser." Det var kvern til gårdene, men ikke seterbruk. "
Mer om historien av gården under Storeng Gård
Som det går fram av bildet over er elva et hinder for å komme til Storeng. Fram til 1912 var det kun båt for å komme over elva som var en Eke og navnet til båtplassen fikk navnet Ekestøa. Første brua som ble åpnet i 1912 fikk navnet Ekestøbrua.
Åpning av Ekestøbrua 1912 Tora Storeng (Grytdal) fra Nordre Storeng født i 1898 står midt på bildet
Denne brua ble restaurert først på 1950 med at det ble pålagt en ekstra kabel, nye tverrbjelker og nytt dekke. Etter hvert ble denne brua for lita for å dekke behovet for bru til en jordbruksgrend. Det ble etter en lang prosess klart til å bygge ny bru som sto ferdig i 1987
En sliten Ekestøbru og etterhvert hadde fått navnet Storeng bru i 1986 før riving
Høsten 1986 rives gammelbrua med at kablene ble kuttet og deretter ble brua dratt på land
Bildet til venstre rivegjengen:
Fra venstre, Jan Olsbakk, Arne Bjørsagård, Kåre Mjøen og Kort Jul Siksjø
Bildet over. Så kom nybrua med storstilt åpning
Våren 1987 åpnes nye Storeng bru, Tora Grytdal ( Storeng ) blir her flankert av ordfører Per N Hagen og Leif Rathe fra KVO. Tora var også med på åpningen av den første Storeng Bru som ble bygget 1912, da het brua Ekestøbrua.
Storstilt åpning med hele Storengsgrenda. Helgrillet lam står på menyen og Arne Bekken er sjefsgriller.
Storeng bru ble etter mange års kamp bygget i forbindelse med kraftutbyggingen og er et spleiselag mellom KVO, kommunen og grunneierne.
Litt historie om storengsgrenda, bildet har retning slik at nord er til høyre
Bildet er et utsnitt hentet fra Norge i bilder og er fra 1949 ( Bildet er KI-forbedret for å tydeliggjøre detaljer ).
Til venstre ser vi Sæter som i 1947 ble kjøpt av Landbruksdepartementet og ble til Statens Saualsgård, forskningsgård for sau. Forskningsstasjonen ble nedlagt i 2009 og gården solgt til private. Litt til høyre for Sæter ser vi en gård som i dag er borte, Nordre Sæter Gn 176 Brn 3. Haldor Sæter og søstra Hanna Sæter bodde der. Eiendomen ble solgt til Landbruksdepartementet i 1948, men de hadde borett i huset til de døde. Fjøset ble revet å flyttet til Nordre Sæter Gn 176 Bnr 5 da Elsa og Harald Storeng flytta dit. Resten av husa etter Haldor Sæter ble revet i 1962.
I 1987 ble det ved jordskifte gjort endringer på eiendommene: Vidin-jorda ble solgt og delt mellom Sæter og Storeng Mellom. Bolighuset på Vidin er et hus fra Røstvangen gruver og er det eneste som står igjen der. For Nordre Sæter, gnr.176 bnr. 5, ble jorda i sin helhet solgt til Storeng Mellom. Bolighuset ble utskilt som egen eiendom, og Elsa Storeng bodde der fram til hun døde i oktober 1998. Året etter, i 1999, ble bolighuset solgt til feriebolig.
Vi ser også alle sommerfjøsene som nå er borte. Den gangen hadde alle gårdene sommerfjøs opp mot skogen for å utnytte utmarksbeitet. Kyrne gikk og beitet i utmarka om dagen og kom ned til sine sommerfjøs om kvelden for å bli mjølka. Fra venstre i øvre bildekant ser vi sommerfjøset til:
Sæter, Haldor Sæter, Nordre Sæter, Vidin, Storeng Mellom ( vises ikke på bilde, er lengre opp ) og Storeng Søndre.
Litt om veier i grenda: Tar vi utgangspunkt i brua over Orkla gikk veien til Sæter under søndre brukabel og langs elva og sørover. Fra den veien var det avkjørsel til Vidin (Storinset) og opp til Nordre Sæter, der Elsa og Harald Storeng bodde. Veien opp til Storengsgardene gikk fra brua og opp til Søndre Storeng, Fra tunet der gikk veien til Nordre Storeng og til Storeng Mellom (Bjørsagård). Dette kan du se på bildet under Storeng Gård. I 1975 kom det ny vei fra Stai og ned til Storeng Bru, "Storengsveien." I 1987 kom nye Storeng bru og ny vei nedover Letan, "Letanveien". Denne veien er en tiltaksvei i forbindelse med at isveien ble borte etter kraftutbyggingen.